Etter å ha prøvd blant annet fotball dedikerte Sastre idrettskarrieren sin til sykling, en sport hans far introduserte han for. Hans far var også hans trener inntil Carlos ble amatør. I 1997 signerte han for ONCE - Deutsche Bank, et lag han skulle kjøre for til og med 2001. Her kjørte han med store ryttere som Laurent Jalabert, Abraham Olano og Joseba Beloki, ryttere som lærte han mye, spesielt lærte de han hvor viktig det er å være en lagspiller, noe Carlos viste godt gjennom resten av hans karriere.
“When you win you feel happy for yourself. When your mate wins and you are part or you have been able to bring a bit for him to win, you feel twice over happy."
- Carlos Sastre (kilde)
Carlos Sastre var en stor lagspiller, noe han viste i gjennom hele karrieren sin, men han ville også opp og frem, noe han skjønte/lærte gjennom tiden i ONCE - Deutsche Bank. Han ville bli en lagleder og vinne, i likhet med sine kapteiner. Etter å ha vunnet klatretrøyen i Vuelta a España i 2000 og tatt sin første profesjonelle seier i Vuelta a Burgos i 2001, ble han tatt under Bjarne Riis' vinger da han signerte for Team CSC - Tiscali i 2002, og allerede i sin første sesong fikk «Carlito» vist sitt store potensiale som Grand Tour-rytter. I sin andre Tour de France fullførte den lille klatrespiren Touren som nummer ti sammenlagt, ti plasseringer bedre enn det foregående året, hvor han ble nummer 20. Hans sterke Tour de France-prestasjon ble belønnet med fornyet tillit hos Bjarne Riis' "drenge".
Starten på noe stort
Neste år var Carlos tilbake på startstreken og det endte med enda en forbedring hva angår sammenlagtplassering. Når rytterne rullet over streken på Champs-Élysées stod Carlos oppført som nummer ni sammenlagt, men det er nok ikke det Carlos husker best med Tour de France anno 2003. På den 13. etappen, hvor rytterne skulle opp Plateau de Bonascre, fikk han frie tøyler. Han takket, bukket og kjørte strålende og vant sin første Tour de France-etappe. Ikke bare vant han, han krysset også mållinjen på usedvanlig vis. For å hedre sin to år gamle datter hentet Carlos nemlig en smokk opp fra baklommen og puttet den i munnen da han rullet over mållinjen.
I årene som kom viste Carlos hvilken utrolig Grand Tour-rytter han er, men havnet dessverre litt i skyggen av Ivan Basso, som ble hentet til laget til 2004-sesongen. I 2004-utgaven av Tour de France forbedret Carlos nok en gang sin plassering fra året før da han ble nummer åtte sammenlagt. I tillegg til den sterke sammenlagtplasseringen i Tour de France, kjørte han også inn til en femteplass sammenlagt i Vuelta a España drøye to måneder etter målgang i Paris og over de neste årene fortsatte han å presetere sterkt i Grand Tours. I 2005 hjalp han Basso inn til en andreplass sammenlagt bak Lance Armstrong, mens han selv ble nummer 21. Dog var det en måned senere Carlos' tur til å lede laget. I Vuelta a España var det nemlig Carlos som var kaptein og han endte tilslutt som sistemann på podiet i Madrid, men ble senere flyttet opp til andreplass etter at Roberto Heras ble diskvalifisert for dopingmisbruk.
I 2006 viste «Kong Carlos» hvor råsterk han var. Først hjalp han Basso til en overlegen seier i Giro d'Italia, og da Basso ble holdt borte fra Touren pga hans innblanding i Operacion Puerto, tok Carlos kapteinsbindet. Det endte med en etappeseier på fjelletappen til La Toussuire på den 17. etappen (best kjent som etappen Floyd Landis sprakk på), og en fjerdeplass sammenlagt, som ble forbedret til en tredjeplass senere, da Floyd Landis ble tatt for doping. Nok en gang, knappe måneden senere, var han på plass i Vueltaen igjen, hvor han kjørte inn til en sterk fjerdeplass og viste sin utrolige evne til å prestere på toppnivå i flere Grand Tours i løpet av en sesong.
Neste år, i 2007, var Basso ryddet av banen med en dopingutestengelse og det var nå Carlos' tur til å skinne. Det endte med en solid fjerdeplass i Touren, og to måneder senere sikret han seg enda en pallplass i Vueltaen, etter å ha fullført som nummer to etter den russiske bjørnen Denis Menchov.
Tour de France 2008
Med en meget skummel trio gikk Team CSC - Saxo Bank inn i Touren med et lite favorittstempel. Sammen med Andy og Fränk Schleck skulle Carlos hente inn Tour de France-seieren til Bjarne Riis' lag. Med en delt kapteinsrolle sammen med de to brødrene fra starten av og en Fränk Schleck som senere tok ledertrøyen så det ut til at Carlos nok en gang skulle få være den lojale hjelperytteren. Men på den siste, avgjørende fjelletappen til Alpe d'Huez fikk spanjolen frie tøyler og støtet fra bunnen av den 13.4 km lange bakken. Det endte med stor suksess. «Kong Carlos» tok både etappeseieren og «maillot jaune» - den gule ledertrøyen, i et jafs. Men det var stor usikkerhet rundt hans sjanser til å stå med trøyen i Paris, grunnet hans tempoferdigheter, men på mesterlig vis forsvarte han trøyen.
Dermed var det endelig «Kong Carlos'» tur til å stå øverst på podiet i en Grand Tour. Med hans barn ved sin side mottok han den stort fortjente heder og ære fra sykkelfansens på Champs-Élysées. Endelig.
Etter triumfen
Etter Tour de France-triumfen bestemte Carlos seg for å forlate Team CSC - Saxo Bank til fordel for Thor Hushovds nye lag - Cervélo Test Team. Kanskje fryktet han for kapteinsbindet med en up-and-coming Schleck-duo hakk i hel? Uansett så fortsatte Carlos i lovende stil i Giroen året etter. Her ble det to meget sterke etappeseiere og ambisjonene for Touren var høye. Dessverre viste det seg at Giroen hadde tappet Carlos for mye krefter og han var ikke kapabel til å prestere på toppnivå i Touren. For å være i tipp topp tilstand til neste års Tour bestemte han seg for å droppe både Vueltaen den neste måneden, og Giroen neste år.
De to siste sesongene har dessverre ikke ambisjonene stått i stil med prestasjonene til «Kong Carlos» og han valgte altså i går å avslutte sin karriere som profesjonell syklist, men ikke helt forgjeves. Den siste måneden har han nemlig brukt til å hjelpe sin landsmann og lagekamerat, Juan Jose Cobo, til sammenlagtseier i Vueltaen, og da passer det vel fint med denne igjen (som forøvrig ble sagt etter Cobos seier):
“When you win you feel happy for yourself. When your mate wins and you are part or you have been able to bring a bit for him to win, you feel twice over happy."
- Carlos Sastre (kilde)
Carlos Sastre var en rytter som dedikerte livet sitt til sykling og gjennom knallhard jobbing ble han en av sin generasjons største sykkelryttere, i alle fall hva angår Grand Tours. Han var en rytter som syklet med hjertet på utsiden av drakten og i tillegg til å være en sterk kaptein selv, var han også en stor lagspiller. Carlos' offensive og ærlige holdning og kjøring vil bli savnet av både fans og ryttere.
Chapeau Carlos!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar